Møt forfatteren

Mens de fleste tolv-åringene holdt til en gjeng, var John Slade vanligvis en ensom gutt. Han likte bedre å snorkle i en innsjø med tusenvis av fisk, rumpetroll og skilpadder. Han oppdaget blant annet en ferskvanns svamp, som han tok med tilbake til brygga for å vise alle de andre. Ingen var interessert. Den var bløt og grønn, og det luktet. I løpet av det følgende halve århundret, fulgte snorkleren med på at hundrevis av fisk ble redusert til svært få, på grunn av surt nedbør som rammet innsjøen. Når fiskerne overbelastet innsjøen med seks-tommers bass, år etter år, så snorkleren  mindre fisk, frosker og kreps forsvinne, helt til det nesten ikke var noe liv igjen i innsjøen. Bassen blomstret en lang stund, og så spiste den sin egen unge. Da John prøvde å snakke med fiskerne, viste de ham finger’n.

I dag vet John mye om forgiftning og plyndring av en innsjø. Han vet at det samme kan skje på en global skala, altså over hele Jorda.

Mens de andre unge lærerne søkte på innstegsstillinger, underviste John Slade, med en doktorgrad i litteratur fra Stanford University, i engelsk lenger og lenger hjemmefra. Han underviste vest-Indiske studenter på en øy i Karibien, norske studenter nord for polarsirkelen, samiske studenter ved deres nye høgskole på tundraen, og russiske studenter ved et universitet i St. Petersburg. Den ensomme gutten hadde funnet sine beste venner i alle de internasjonale klasserommene.

Les mer